Klar for sesongen 2018?

NFFs Øyvind Larsen med en sjekkliste for alle trenere ved inngangen til en ny sesong.

• Jeg bruker min hverdag som frivillig som case. Det blir mest troverdig. Og – da vil gjenkjenninga til klubb – Norge bli best.

 

35 fotballspillere løp ut kunstgresset – som vårkåte kalver, kviger, kuer og okser – samtidig.  Sola skein, alle skein. Påska var over. Første utetrening for 08-gutta. De har vært aktive i vinter. Med hockey, basket, dans, langrenn, jiibing eller slalåm. Noen en «ting», andre «alt». Og fotball – en gang i uka. Hellig. Samarbeider med de andre idrettene. Går bra.  Onsdagen – helt lik – hver gang: Startritualet. Så rett inn i sjef over ballen. Så tre forskjellige firkanter. Gjennom fiendeland: 4:1 elller 3:1 eller 5:2. Så spilling. Trelagsspill. Eller firelagsspill. Bytte etter scoring. Tre på hvert lag. Til nøds fire. Da har de kommet langt.  Lite fotballaktivitet i vinter? Sikkert – sammenlignet med mange andre. Men vi er et fleridrettslag. Og utnytter det. Bevegelseserfaring kaller ekspertene det. Sikkert ikke spesifikt nok – sier noen. Bevegelseserfaring for livet – sier vi.  Så slipper vi å krangle om unga – i alle fall.

Vi trenere planlegger den røde tråden. Godt i gang. Kompetanselørdag – på lørdag. Så lager vi en kort sportsplan – for året. Vår. Tufta på klubbens. Vi skal finne den røde tråden for gutta. Da må vi trenere være god på den. Det er tema for det som følger. 

Først. En liten hendelse. Fra første utetreninga. Som gir retning. Og håp. Hos en litt utålmodig sjel – som meg. Martin spilte kant. Backen hadde ballen. Martin lå smalt. I pasningsskyggen. Backen så ikke Martin. Laget mista ballen. Snakka med Martin i pausen. Tok med meg tre kjegler. Gjennom dem viste jeg hvordan han skulle gjøre seg brei. Slik at backen så han. Og han så backen. Og motstanders mål – samtidig. Martin lytta. Det har han aldri gjort før. Han har hengt i trea. På treninga. Siden han var fem. Martin lytta. Så lenge jeg prata. I 15 sekunder. Jeg var dommer i kampen. Lot «Martins back» starte omgangen.  Martin gjorde seg brei. Fikk ballen. Satte fart. Scora. Smilte. Nei: jubla. Tommel opp – fra meg. Og moralen er: Gutta modnes. Fire års forskjell innad i laget er kanskje blitt to. Neste år ett. Så begynner det på nytt igjen. Med puberteten.  Men det er en annen skål. Gjennom vinteren har Martin vokst to år. I hue. Framgang på grunn av god trening. Sier jeg. Selvsagt ikke. Naturen har ordna det. For oss. Det gir retning for den røde tråden. Vi kan gå videre. I «pensum».  Her kommer det. I sju punkter. Ikke tilfeldig. Tallet sju er det mest spennende tall av alle. Det er vår ledetråd.  

1) Åssen er jeg som trener?

Den røde tråden skal ut. Den røde tråden skal forstås. Den røde tråden skal gi læring.  Den røde tråden skal gi flere gode valg i spillet. Læring kommer i spillerens møte med riktig tilrettelagt aktivitet. I det møtet er vi trenere dønn viktige. Som typer – som mennesker. Og ikke minst – på forståelsen for hvordan vi virker på spilleren og laget. Effekten er underkommunisert. Men vi veit det er viktig. Når vi tenker etter. Når vi sammenligner den gode læreren med den dårlige. På skolen – sjøl. De kunne faget like godt. Men det var STOR forskjell i trygghet, varme, tillit og formidling. Den gode læreren ga et klima for mestring. Og mestringa ga motivasjon. Læreren fikk det beste ut av oss. Her må vi ha noen ledetråder på feltet. Hvis ikke – blir det bare prat. Her er våre. Trenerteamets:

• Å se alle – er viktigst. Trenerteamet sprer oppmerksomheten ved å få ansvar for mindre grupper. De som lykkes i spillet – får den beste tilbakemeldinga. Hvem sliter?
• Ha en klar arbeidsfordeling før, under og etter trening. Hvem starter treninga? Hvem rigger økta? Hvem organiserer neste øvelse? Hvem avslutter treninga? Det gir rom for å se alle.
• Hvem veileder når øvelsen, aktiviteten, spillet foregår? Vi andre kan forsterker budskapet. Gjerne individuelt. Med armen rundt skuldra. Om alle trenere veileder samme spiller eller spillsituasjon blir det villeding.
• Vi forsterker gode valg – på og utenfor banen. En tommel opp – kan være nok. Er de gode valga få – må vi i alle fall se dem.
• Vi gir ikke tilbakemeldinger på feilvalg umiddelbart etter handling i spillet. Vi følger eventuelt opp i en pause. Etter hvert: spørre mer enn vi gir svara. Å vise er alltid bedre enn å snakke. Bruk gjerne kjegler.
• Vi kan veilede i forkant av handling, men kun for å tilrettelegge for gode valg
• Vi snakker garantert for mye. Vi øver oss på å observere. Vi øver på stillheten. Innimellom.
• Ikke bli fagidiot. Smilet, oppmerksomheta er viktigst. Er vi i dårlig humør: flytt kjegler.
• Uforutsigbarhet er kimen til alt ondt. Uforutsigbarhet gir utrygghet. Humørsvingninger, adferdssvingninger er ikke bra. «Pust med magen» om tempen og blodtrykket stiger.

Disse åtte punktene kan i enda større grad følges opp om vi utnytter trenerteamets ulike ferdigheter. Vi er tolv trenere. Vi er åtte på hver trening – hver gang. Trenerne skal også trives. De må være trygge. De må mestre. Et par – tre – fire kan fotballspillet godt. En er så god at han kan veilede trenerne. Et par er gode på organisering. To er gode med kjegler. Mange har øye for unga. Øye for hvordan de har det. «Small – talk» er et håpløst uttrykk. «Å ha tid til unga» er et bedre ett.

Vi er opptatt av at spillerne øver. Vi trenere har et repertoar som også må øves. Noe må læres.  Noe må finstemmes.

2) Lagets kjøreregler

Jeg følger opp forutsigbarheten. Den øker om vi har noen nedskrevne kjøreregler. Da har alle noe å forholde seg til. Spillerne, foreldra og vi trenere. Kjøreregler og eieforhold er avgjørende. Gutta er 10 år. De har prosjekter på skolen. De samarbeider. De framfører. De kan mye. Mer enn vi voksne ofte trur.

Lagets kjøreregler er skapt av gutta sjøl. Litt hjelp har de fått – vi har hjulpet til med «sluttproduktet». De satt i grupper – tre og tre – og produserte kjøreregler så det kvein etter. Her er dem:

1) Vi er humørgjengen fra Årvoll – vi er røde – vi er hvite – vi er blå
2) Vi vil spille fotball – mest mulig – på trening og kamp
3) Vi vil minst mulig stå på sidelinja
4) Vi vil foreldre som kun heier på oss. Det er trenerne som leder laget i kamp
5) Trenerne skryter mest av alle.
6) Vi kommer på trening – så ofte som mulig – så tidlig som mulig
7) Vi vil ha minst mulig prat og mest mulig spill. Derfor hører vi etter når beskjeder gis
8) Får jeg en pasning – gir jeg en pasning tilbake – ofte
9) Vi er lagkamerater og er greie mot hverandre. Er noen lei seg – så trøster vi
10) Både trenerne og vi har lov å si ifra om vi ikke følger kjørereglene

Førerhunder og bjellesauer fører an. De leder flokken. I riktig retning. Å ha førerhunder og bjellesauer i ei spillegruppe er gull verdt. Det skaper en indre justis. Spillerne holder hverandre i øra.

Å forvente en indre justis i ei spillegruppe bestående av 40 ti-åringer er å forvente for mye. Men «Lagets kjøreregler» er en start. For å få det til.  Alle ønsker rammer å forholde seg til. De må være der på og utenfor banen. De må være der hver gang. De må gjelde alle. Det gir forutsigbarhet. Det gir trygghet. Det gir utviklingsklima. Det gir læringsklima. Det gir miljøklima.

3) Organiseringa av økta

Arbeidsfordeling i økta har vi vært innom. Faste ritualer før, under og etter trening har vi vært innom.  Dette gir gode forutsetninger for ei god økt. Med 30 til 40 ti-åringer på treninga må vi være «fast i fisken». Vi er heldige. Vi er mange trenere.

Det er klubbens fortjeneste. Vi blei rekruttert inn gjennom følgende budskap: Dette var den viktigste arenaen for å bygge identitet og samhold. Både for oss voksne og for unga. Alle av oss i trenerteamet er innflyttere. Vi trenger en arena for kameratskap – vi også.

Vi organiserer alltid økta på følgende måte (halv bane – da har vi god plass for 40 spillere):

i. Fellessamling
ii. Alle sammen med «Sjef over ballen – øvelser»
iii. Så tredeler (eller firedeler vi oss)

• Ei gruppe jobber med en delferdighet eks. Pasning – medtak – skudd
  – Mest mulig kamplikt.
• Ei gruppe jobber et læringsmoment, for eksempel gjøre seg spillbar for ballfører
  – Alltid med spill – motspill
• Ei gruppe spiller kamp
  – de nevnte læringsmomentene følges opp

iv. Avrunding med hele gruppa: konkurranse, stafetter, straffekonkurranse etc.
v. Fellessamling med oppsummering – skryt og Årvoll gutt – hei – hei – hei

Hokuspokus? Nei. Men viktig – for alle parter.

4) Pasningens dilemma

Pasningen binder spillerne sammen. Pasningen binder laget sammen. Ikke misforstå:

• Pasningen skal ikke alltid på fot. Den skal også gå i rom.
• Føring er en viktig ingrediens i spillet. For ti-åringsspillet er føring mer dominant enn i «voksenspillet». Riktig føring skaper overtall. Det jobber vi for lite med i norsk fotball.
• Dribling dominerer fortsatt «ti-åringsspillet».

Allikevel – pasningen er et sentralt tema hos oss. Dette utfordrer organiseringa av treninga. Med pasningen kommer nivåforskjellene i gruppa fram – til gangs. Sånn er det. Vi må bare velge rett aktivitet og rette utfordringer for de ulike «spillerkategorier». Sånn er det jo også på skolen. Unga begynner ikke i sjuende klasse når de er ti år. Unga begynner ikke med tysk før de kan morsmålet godt. Unga begynner ikke med brøk før de har lært å legge sammen. Eller trekke ifra. OG i klassen har unga ulikt tempo i pensumprogresjon.

Sånn er det i fotball – også. Det kalles differensiering. Tilpassa opplæring er et bedre ord. Når jeg og min co-trener har ti unger og jobber med læringsmomentet «ut av pasningsskyggen» har vi to firkanter: En der fire står utenfor – på hver sin side – og en innafor (Gjennom fiendeland). Og en der alle er inni og spiller 4 mot 1. Eller Gjennom fiendeland (3 mot 1) og 5 mot 2 i en firkant. I det siste tilfellet «mangler» vi en spiller.  Da er co-treneren med. Han er bedre enn meg. Nå.

Grepet tilpassa opplæring er en naturlig del av øktas organisering. I barnefotballen skal vi utfordre spillerne ulikt, men guttene eller jentene skal – samtidig være – sammen.

For å feie all tvil vekk kommer her ei liste hva differensiering ikke er:

• Det er å dele treningsgruppa i to eller tre nivå og la de trene på ulike steder eller på ulike tidspunkt.
• Det er å dele treningsgruppa i to eller tre nivå og la de forbli delt i hele økta
• Det er å dele treningsgruppa i to eller tre nivå og la de forbli delt hele året
• Det å dele treningsgruppa i to eller tre nivå og kjøre treninger som eksklusivt for noen av nivåene
• Det er å dele treningsgruppa i to eller tre nivå å la de spille i ulike serier med vanntette skott imellom
• Det er å dele treningsgruppa i to eller tre og dra på turneringer eller treningsleirer som ekskluderer noen.

I barnefotballen kan det skille fire år fysiologisk, mentalt eller sosialt hos åtteåringer. Men det utlignes fort – gjennom naturlig modning, tilrettelagt aktivitet og jevnt fordelt oppmerksomhet. Men forskjellene utlignes ikke – om unga ikke blir sett, får et dårligere tilbud eller slutter.

5) Tema

Vi jobber med et tema og noen få læringsmomenter over tid. Nå jobber laget med tema «Ballfører (1A) og vi andre». Eller mer eksakt: «Vil og kan jeg bli ballfører? Så sper vi på med tema knyttet til delferdighetene medtak – pasning – skudd. Det er altså en klar sammenheng mellom de to temaene.

Som trener har øyet lett for å fokusere mot ballfører. Alt for mye. I trenerteamet jobber vi med å utvide horisonten. Hvordan jobber de andre spillerne i angrep for å bli ballfører?   Både de som er nær og de som er litt lengre unna. Her grepa eller læringsmomentene slik at ballfører har mange pasningsalternativer:

• I spill – alltid i formasjon:
  o Treer: 1: 2
  o Femmer: k: 1: 2: 1
  o Sjuer: k: 2: 3: 1
  o Rullerer på roller
• Gjøre oss store i angrep:
  o I Lengderetningen: spiss strekker – kanter går først høyt – sentral midt går høyt først
  o I Bredderetningen: backer bredt – kanter bredt (rompa utenfor linja)
  o ALLE skal være beredt:
• Hjelpe ballfører
• Motta pasning
• Keeper er alltid med:
  o Som støttespiller
  o Som «snu – spillet – spiller»
• Avstand:
  o Gir plass og oversikt
• Vinkel (ordet er litt for abstrakt …):
  o Ballfører skal se deg – ut av pasningsskygge
  o Før spiller ev får pasningen skal han se både ballfører og motstanders mål (sidestill)

6) Pedagogiske grep:

Gjenkjenning.
For at dette ikke skal «gå i ball», må vi ikke ha det travelt. Vi har ikke et øvelsestyranni. Vi har få øvelser – der vi heller er nøye med å justere plassen – liten plass: større krav til handlingsvalg og handling. Det er vår «variasjon».  Gjenkjenning er forutsetning for mestring. Gjenkjenning er like viktig for trenerteamet. «Nesten lik» aktivitet og like arbeidsoppgaver gjør trenerteamet bedre.

Spesifisitet.
Øver vi på fransk – må vi øve på fransk. Ikke tysk. Øver vi matte – må vi øve matte. Ikke norsk. Øver vi fotball – må øvinga i størst mulig grad ligne fotball. Våre grep er her:

• Formasjon
• Roller
• Med- og motspillere. Noen kaller det spill – motspill. Antallet med og motspillere er tilpassa nivå.
• Området tilpassa antall med- og motspillere og nivå.
• Nesten alltid retningsbestemt.

Oppsummert: spillet gir læringa. Spillet må bare tilpasses. Til spillernes nivå. Og tema for perioden.

7) Miljø

Klubbens overordna visjon er «Flest Mulig – Lengst Mulig – Best Mulig». Dette forplikter. Vi er en bydelsklubb. Vi oppnår del-visjonen «Flest Mulig» hvert år. Vi må jobbe ekstra med jentesida. En egen Jentesatsning holder tak i det.

«Lengst Mulig» er en utfordring – overalt. På ungdomssida. Vi har tilbud til de som vi trene en gang og de som vil trene hele tida. Vi går fra 360 spillere i barnefotballen ned til 170 spillere i ungdomsfotballen. Dette er et «frafall» klart under snittet i Norge.

«Best Mulig» er jo relativt. «Best Mulig» må sees i sammenheng våre forutsetninger. Vi kan innimellom få lag opp i Interkrets-serien. I år har to ungdomslag en mulighet. Ett J17-lag vil nok også yppe seg i sitt seriespill. Det er fantastisk. Vi har mange fantastisk dyktige utviklingsklubber – bare en Drillo-pasning fra våre anlegg. Tre toppklubber – også.

Det er naturlig at flere av våre mest lovende spillere søker ditt – etter hvert. Sånn er det. Vi jobber med en forståelse hos toppklubber for at disse kan bli lengst mulig hos oss. Den forståelsen mangler. Ofte. Mange av våre som har kommet lengst er jo limet i lagene våre. Da handler det nettopp å by på kvalitet – på, i garderoben og utenfor. De blir også «de beste» – lengre.

For vår klubb er det klart viktigste å ta vare på alle. Da er miljøet et nøkkelord. Ingrediensene for et godt miljø er artikkelens innhold:

• Treneradferd
• Lagets kjøreregler
• Se alle
• Gode økter
• Tilpassa økter
• Tilpassa aktivitet

Og ikke minst FELLES OPPLEVELSER: Indianer og Cowboy Skauturer, Pølse og lompe, turneringer: Hønefoss, Elverum, Norway Cup, Gothia Cup, Dana Cup. Forelskelser. Seire og salte nederlagstårer.
Det gir minner og kameratskap – livet ut.

Avslutning
Artikkelen er vår lille Sportsplan for G08. Øktplaner har vi i tillegg. De setter vi sammen via Treningsøkta.no og Landslagsskolen. Det er vår verktøykasse. Vårt skattkammer – om vi velger riktig.
Lykke til med sesongen 2018!